Chris og jeg begynte livet vårt sammen i en lys, liten leilighet i Earls Court Road. Han hadde begynt i revisjon i et av de store selskapene; jeg studerte til en mastergrad i internasjonal rett (LLM) ved City University, fikk venner fra hele verden og tilbrakte dagene rundt Barbican og Angel, inn og ut av biblioteket på SOAS. Han gikk fra jobben et sted i City, og om kvelden møttes vi for å spise noe. Vi bygde et liv midt i London, og byen syntes å ta imot oss med åpne armer.
Det er et sted som ber deg se opp. Gesimsene og takrosettene, de hvite snirklene i stukkaturen, de staselige steinfasadene som forventer å bli beundret. Du legger merke til det mer jo lenger du blir: storslagenheten båret lett, elegansen London aldri ser ut til å måtte anstrenge seg for.
Det var særlig én kveld. Først dro vi til en favorittrestaurant, til et bitte lite hjørnebord vi elsket fordi knærne og albuene våre streifet hverandre over det. Så til operaen for å se «I masnadieri», og et glass champagne i pausen, som føltes som en skikkelig godbit. Jeg hadde en snikende mistanke om at Chris planla noe, selv om jeg aldri var sikker nok på meg selv til å gjette hva. Da vi kom tilbake til leiligheten, gikk han ned på ett kne. Tårene kom i store, høylytte byger. Noen minner fester seg så fullstendig til et sted at de to aldri igjen kan skilles. Den kvelden er ett av dem.
Londonårene som fulgte, gikk i høyt tempo og var fylt til randen. Jeg fullførte LLM-graden, planla et bryllup og en masteroppgave på samme tid og begynte i min første stilling innen formuesforvaltning midt i Mayfair, med høye hæler under pulten og joggesko på for den korte T-baneturen inn. Green Park lå nær nok til en lungefull luft i lunsjen. Senere flyttet vi til South Kensington, til en leilighet ved en hageplass, en oase av ro midt i alt. Helgene gikk med til parker og museer, konserter og utstillinger. Vi prøvde å suge til oss alt sammen. Når vi hadde gjester, kommenterte de summingen fra trafikken, og vi skjønte at vi for lenge siden hadde sluttet å høre den.
City Grandeur er det London. Lyst, kultivert, uendelig levende.